Hva gjorde revolusjonen med kaffen i Etiopia?

30. april 1974 sluttet ansatte i Ethiopian Coffee Board seg til arbeidere fra elektrisitetsverket, Commercial Bank og flere andre statlige etater i et krav om rett til å danne en fagforening. Samme dag gikk ansatte i Coffee Board og tre andre etater ut i streik (Andargachew Tiruneh, The Ethiopian Revolution).

Det var et lite øyeblikk i en langt større omveltning. I løpet av fem måneder var keiser Haile Selassie blitt avsatt. I løpet av et år tilhørte all jord på landsbygda i Etiopia, inkludert kaffegårdene, staten. Det som fulgte, skulle endre hvem som dyrket Etiopias kaffe, hvem som solgte den, og hvem som bestemte hva den var verdt.

Kaffe under keiseren

På 1970-tallet var kaffe ryggraden i Etiopias økonomi. Den ble hovedsakelig dyrket i sørvest og var landets klart viktigste kilde til utenlandsk valuta, selv om produktiviteten ikke økte merkbart gjennom 1960- og 70-tallet (Tiruneh). På 1970-tallet utgjorde kaffe 50 til 60 % av den samlede verdien av Etiopias eksport (Library of Congress).

Handelen hadde i stor grad vokst fram i privat regi. Fra 1950-tallet ble kaffe samlet inn av mellommenn og oppkjøpere i dyrkingsområdene og solgt gjennom hovedsakelig privateide auksjonssentre i Dire Dawa og Addis Abeba. Et nasjonalt kafferåd overtok tilsynet i 1957, og i 1972 innførte et nytt auksjonssystem en sentral referansepris for etiopisk kaffe (DRWakefield).

Jorda var et større problem. Mye jordbruksland ble drevet av leilendinger under avtaler med godseiere, og keisermakten utsatte stadig reformene. På slutten av 1960-tallet førte et internasjonalt finansiert forsøk på å kommersialisere jordbruket faktisk til at tusenvis av leilendinger og fattige bønder ble kastet ut (Tiruneh).

Revolusjonen og jordreformen i 1975

Den 12. september 1974 avsatte en gruppe yngre offiserer og soldater kjent som Derg-regimet Haile Selassie og satte grunnloven til side. Den 20. desember kunngjorde de sitt program for «etiopisk sosialisme», og tidlig i 1975 nasjonaliserte de landets banker og forsikringsselskaper (Tiruneh).

Så kom den største endringen av alle. Den 4. mars 1975 erklærte Proclamation 31 all jord på landsbygda som kollektiv eiendom tilhørende det etiopiske folket. Privat eid jord skulle fordeles mellom folk som var villige til å dyrke den selv, mens store private gårder kunne drives som statlige gårder eller gjøres om til kooperativer. Bøndene fikk nå rett til å dyrke jordstykket sitt og beholde avlingen, men de eide det ikke lenger og kunne verken selge det eller gi det videre (Tiruneh).

Bøndene ble organisert i bondeforeninger, som hver dekket opptil 800 hektar og fordelte jorda mellom medlemmene. Leilendinger, jordløse, gårdsarbeidere og alle som eide mindre enn 10 hektar, kunne bli medlemmer med en gang. Dette var Derg-regimets mest populære tiltak, som ble møtt med nesten unison begeistring, og i motsetning til mange tidligere lover ble det faktisk gjennomført.

Hva Derg-regimet gjorde med kaffe

De store kommersielle godsene ble ikke delt opp. De ble beholdt som statlige gårder. I Limmu i sørvest nasjonaliserte Derg-regimet de fleste kaffeplantasjene som var eid av jordeiere og tidligere embetsmenn, og de ble til Limmu Coffee Plantation Corporation.

Markedet endret seg også. Auksjonssystemet som ble opprettet i 1972, kom under statlig kontroll, og priser og kaffestrømmen ble i økende grad styrt av regjeringens politikk snarere enn av konkurranse (DRWakefield). På 1980-tallet opprettet regjeringen et departement for utvikling av kaffe og te, med ansvar for både produksjon og markedsføring (Library of Congress).

Urolighetene rammet eksporten hardt til å begynne med. I omveltningene etter revolusjonen falt kaffens andel av Etiopias eksportinntekter til 25 %, men den var tilbake på nivået fra før i 1976. I løpet av de fem årene frem til 1988/89 utgjorde kaffe omtrent 63 % av verdien av Etiopias eksport og sto for rundt 20 % av statens inntekter. Omtrent en firedel av befolkningen var avhengig av kaffe, direkte eller indirekte (Library of Congress).

Til tross for statens ambisjoner forble Etiopias kaffe på småbøndenes hender. Omtrent 98 % ble dyrket av bønder på jordstykker på under én hektar, mens bare 2 % kom fra statlige gårder. Noen anslag tydet på at bøndenes avlinger var større. Likevel hadde regjeringens tiårsplan som mål å mer enn tredoble arealet med statlige kaffegårder, fra 14 000–15 000 hektar til 50 000 hektar innen 1994 (Library of Congress).

Kvoter, bosetting og Derg-regimets fall

Bondeforeningene som hadde delt ut jord, ble snart statens verktøy. Tiruneh beskriver hvordan de ble brukt til å kreve inn kornkvoter fra medlemmene sine, som ble solgt til staten til priser under markedspris. De bidro også til å flytte hundretusener av bønder fra tørkerammede områder i nord til sør, og drev millioner flere fra spredte grender inn i landsbyer (Tiruneh).

Noe av denne tvangsflyttingen førte rett til kaffeområdene. Historikeren Gebru Tareke skriver at nesten 600 000 mennesker mellom 1984 og 1986 ble tvangsflyttet fra høylandet i Shewa, Tigray og Wello til lavlandet i Gojjam, Illubabor, Kafa og Wellega (sitert av Christopher Feran). Kafa er hjemsted for skogene der det fortsatt vokser vill kaffe.

Så begynte pengene å ta slutt. Verdensmarkedsprisene på kaffe begynte å falle i 1987, og i 1989 sank prisen på et kilo kaffe fra 0,58 til 0,32 amerikanske dollar i løpet av noen måneder. Mengistu Haile Mariam advarte partikongressen samme år om at valutainntektene fra kaffe ville falle med 240 millioner birr (Library of Congress). To år senere, i 1991, ble Derg styrtet av Den etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF) (Feran).

Hva revolusjonen etterlot seg

Derg falt, men den største reformen ble stående. Etiopias grunnlov fra 1995 lot jorda forbli i hendene på «staten og Etiopias folk». Bønder og selskaper kan leie jord av myndighetene i opptil 99 år, men bruksrett er fortsatt ikke det samme som eiendomsrett (Feran).

Småbønder er fortsatt hjertet i etiopisk kaffeproduksjon, slik de var under Derg. Rundt 4 millioner småbønder dyrker mer enn 95 % av landets kaffe, og i 1999 opprettet myndighetene kooperativforbund som skulle eksportere kaffe på vegne av kooperativer som manglet ansatte og logistikk til å gjøre det selv (Feran).

Så når du brenner en av våre etiopiske kaffer, brenner du kaffe fra et land der jorda fortsatt tilhører staten og folket ifølge loven: en arv etter revolusjonen i 1974.