En historie om meksikansk kaffe: De tyske kaffeplantasjene i Soconusco

På midten av 1890-tallet var kaffeboomen i Chiapas på nippet til å kollapse før den egentlig hadde begynt. I løpet av de foregående årene hadde meksikanske og utenlandske plantasjeeiere satt mer enn fire millioner kaffetrær i jorda, de fleste etter 1892. Innen 1895 bar allerede 1,1 millioner frukt, og ytterligere 3,2 millioner skulle begynne å bære innen 1899 (Rus).

Problemet var at nesten ingen var der for å plukke dem. De fleste av de nye gårdene var plantet i Soconusco, de tynt befolkede fjellene langs Chiapas’ sørlige stillehavskyst, langt fra en stor arbeidsstyrke. Det året var det knapt nok folk til å få inn avlingen, og hver avling etter den kom til å bli større (Rus).

Hvordan dette problemet ble løst, formet Chiapas i det påfølgende århundret, og det er en stor del av forklaringen på hvordan delstaten ble Mexicos største kafferegion.

Jord, priser og plantasjeeiere

Oppgangen hadde tre drivkrefter. Kaffe oppnådde høye priser på verdensmarkedet. Den meksikanske regjeringen tilbød enorme områder med fruktbar jord for så lite som to pesos per hektar. Og plantasjeeierne ble lovet rikelig med billig arbeidskraft (Rus).

Tyske investorer var blant dem som svarte. De kom med privat kapital, slo seg ned i en grenseregion som på papiret så nesten tom ut, og grunnla kaffegårder i de høye vulkanske skråningene i Sierra Madre de Chiapas (Mejía). Finca Hamburgo, en av de eldste, ble grunnlagt i 1888 av Arthur Edelmann, etter invitasjon fra regjeringen til Porfirio Díaz (Mexicanist).

Å finne arbeiderne

Plantasjeeierne visste at kaffetrær bruker fem til sju år på å bli fullvoksne, og hadde gått ut fra at de i løpet av den tiden kunne rekruttere sesongarbeidere fra de tettbefolkede mayasamfunnene i det sentrale høylandet. Men midt på 1890-tallet var ingen slike ordninger på plass, og det var fortsatt ingen arbeidere fra høylandet på noen av plantasjene i Soconusco (Rus).

Arbeiderstrømmen begynte omsider, og den vokste raskt. I 1895 var det færre enn 5 000 kaffeplantasjearbeidere i hele delstaten, og nesten alle bodde på plantasjene eller i landsbyer i nærheten. I 1910 var det over 21 000, og 10 000 av dem var langveisfarende migranter fra høylandet (Rus).

De fleste kom gjennom et system kjent som enganche, rekruttering mot et kontant forskudd som arbeiderne deretter betalte tilbake gjennom arbeid på kaffegårdene. Systemet har et dystert rykte. Historikeren Justus Fenner påpeker at ordet ble synonymt med et helt system av overgrep, fra tvangsrekruttering organisert av lokale myndigheter til arbeidere som ble holdt tilbake før marsjen til kysten og solgt varer til overpris (Fenner). Fram til 1914 besto myndighetenes inngripen stort sett i å lovfeste systemet, snarere enn å beskytte arbeiderne. Det sikret jevn tilgang på arbeidskraft til kaffegårdene og en andel av en lønnsom virksomhet til staten. Det året vedtok en ny revolusjonær regjering Chiapas’ første lov om arbeidervern (Fenner).

Fenners egen forskning, basert på regnskapene til én kaffegård mellom 1919 og 1941, tegner et mer nyansert bilde av arbeidslivet på plantasjene enn den velkjente fortellingen om vold og bedrag alene (Fenner). Arbeiderne som gjorde oppblomstringen i Soconusco mulig, var ikke bare passive ofre. De forhandlet, flyttet mellom kaffegårder og tok egne beslutninger innenfor et system som var rigget mot dem.

En tysk kaffeby

Etter hvert som fincaene vokste, vokste også Tapachula, regionens viktigste by. Tidlig på 1900-tallet var den blitt den mest velstående og viktigste byen i Chiapas. Tre tysk-eide handelshus åpnet i de sentrale gatene og forsynte i flere tiår Soconusco og de avsidesliggende kaffeplantasjene med varer som var vanskelige å få tak i andre steder i Mexico (Mejía). Det tyske miljøet der har tradisjonelt blitt sett på som en lukket gruppe kaffehandlere knyttet sammen av forretningsinteresser og nasjonale bånd (Mejía).

Det som gjenstår

Noen av de første fincaene er fortsatt i drift. Finca Hamburgo drives nå av femte generasjon i Edelmann-familien (Mexicanist). Finca Irlanda i nærheten, som også eies av en tysk familie, antas å være verdens første sertifiserte økologiske kaffegård. Økologer fra University of Michigan har brukt gården siden slutten av 1980-tallet til å studere hvordan skyggedyrket kaffe bidrar til biologisk mangfold (University of Michigan).

I dag dyrkes imidlertid mesteparten av kaffen i Chiapas av småbønder, mange av dem organisert i kooperativer. Dette er en historie vi har fortalt i Bransjeinnsikt: Mexico, der Fairtrade begynte.

Hva dette betyr for oss og for deg

Soconuscos historie minner oss om at hver kaffe bærer med seg en historie om land, arbeid og menneskene som har formet den, selv når ingenting av dette står på posen. Mexicos kaffe ser svært annerledes ut i dag. Mesteparten dyrkes av småbønder, ikke på store plantasjer, og produsentene utforsker nå nye muligheter, fra skånsom koffeinfjerning til eksperimentell fermentering.

Vi kjøper meksikansk kaffe gjennom to partnere. Ensambles leverer vår Mountain Water-koffeinfrie kaffe, og Edelmira leverer våre eksperimentell meksikanske partier fra produsenter som går lenger enn den tradisjonelle vasket prosessen. Å vite hvor kaffen kommer fra, og hvem som har dyrket den, forteller deg mer om den enn noen etikett kan.