Hva er en leve­løn­n i kaffeproduksjon?

En leve­løn­n er timeløn­nen eller dags­løn­nen som kreves for at en arbeider skal ha råd til en anstendig levestandard – som dekker mat, bolig, helse­vesen, utdanning, klær og en beskjeden buffer til sparing. Den skiller seg fra minsteløn­nen (det lov­festede minimumet satt av myndighetene, som ofte er utilstrekkelig) og fra leveinntekts­referansen (som gjelder selvstendig nærings­drivende produsenter snarere enn lønns­arbeidere).

I kaffe gjelder leve­lønns­begrepet først og fremst for ansatte arbeidere på gårder og i prosesserings­anlegg – plukkere, vådmølle­arbeidere, tørmølle­sorte­rere og andre lønns­ansatte som ikke eier kaffen de jobber med. Forskning viser konsekvent at kaffe­arbeidere på gårder i de fleste produsent­land tjener under leve­lønns­referansen for sin region, selv på gårder som leverer til spesialitets­markeder.

Skillet mellom leve­løn­n og leveinntekt er viktig: produsenter (gårdseiere) trenger leveinntekt; deres ansatte trenger leve­løn­n. En bonde som oppnår leveinntekt kan fortsatt betale arbeidere under leve­lønns­nivå hvis arbeids­kostnader ikke tas med i det etiske innkjøps­rammeverket. Sertifiseringer og innkjøps­programmer skiller i økende grad mellom de to – å adressere produsent­inntekt uten å ta hensyn til gårds­arbeideres lønn fanger bare en del av den etiske helheten i leveransekjeden.