En klimaløsning – eller en ny byrde for det globale sør? EUDR og småskala kaffebønder

EUs nye regelverk mot avskoging er ambisiøst – og etterlengtet. Det har som mål å stoppe produkter knyttet til skogtap fra å komme inn på det europeiske markedet, inkludert kaffe. I teorien er det et skritt i riktig retning. Men for de 12,5 millioner småbøndene som dyrker mesteparten av verdens kaffe, kan det skape alvorlige nye utfordringer.

Vi ser nærmere på EUs regelverk mot avskoging – hva det er, hvorfor det finnes, og hva det betyr for kaffebønder som allerede er under press.

Hva er EUs regelverk mot avskoging?

Avskoging er en av hovedårsakene til klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Det defineres som omgjøring av skog til landbruksareal – ofte for avlinger som soyabønner, kakao og kaffe. I 2015 satte  FNs bærekraftsmål et klart mål:  stopp avskoging innen 2020. Dette målet ble ikke nådd.

Som svar økte engasjementet. På COP26 i Glasgow sluttet EU seg til 143 andre land i å forplikte seg til å stoppe avskoging innen 2030. Avtalen anerkjente at det er avgjørende å stoppe skogtap, bevare gjenværende skog og restaurere nedbrutte områder for å nå globale klimamål. Som en del av dette forpliktet Europakommisjonen seg til å samarbeide med partnerland for å støtte en overgang til avskogingsfrie forsyningskjeder – inkludert for kaffe.

I juni 2023 introduserte EU en banebrytende lovgivning:  EUs regelverk mot avskoging (EUDR). Målet er klart – sikre at produkter som konsumeres innen EU ikke bidrar til avskoging eller skogforringelse noe sted i verden. Regelverket dekker syv viktige råvarer: kaffe, kakao, soyabønner, palmeolje, gummi, trevirke og storfe. Under de nye reglene må selskaper som selger disse produktene til EU bevise at de er fri for avskoging – det vil si at de ikke er produsert på land ryddet etter 31. desember 2020.

Opprinnelig planlagt å tre i kraft i 2024,  er lovgivningen nå utsatt for å tillate en gradvis innføring. Større selskaper må etterleve reglene innen desember 2025. Mikrobedrifter har frist til juni 2026. EU vil også klassifisere produksjonsland etter risiko for avskoging: lav, middels eller høy. De fleste forventes å havne i lavrisikokategorien, noe som hjelper til med å rette oppmerksomhet og ressurser dit utfordringene er størst.

Hva betyr dette for kaffe?

Kaffe er den sjette største landbruksdriveren for global avskoging. I land som Brasil, Vietnam og Indonesia har store områder med regnskog blitt ryddet for å gi plass til monokulturplantasjer. Rundt 40 % av verdens kaffe kommer fra disse  soldyrkede systemene, hvor biologisk mangfold er redusert til fordel for avling og ensartethet.

Lite overraskende har  EUDR møtt lobbyvirksomhet fra hele kaffesektoren. Den tyske kaffeforeningen, som representerer selskaper som Melitta, Segafredo og Fairtrade Deutschland, uttrykte bekymring, det samme gjorde European Coffee Federation, med medlemmer som Nestlé, Starbucks, Lavazza og ECOM. Argumentet er at regelverket risikerer å pålegge produsenter og eksportører en uforholdsmessig byrde, særlig i regioner med begrensede ressurser eller infrastruktur for sporbarhet.

Men kanskje ligger den mer presserende utfordringen ikke hos store plantasjer – men hos de 12,5 millioner småbøndene som produserer de resterende 60 % av verdens kaffe. De fleste av dem driver jordbruk på mindre enn fem hektar. I mange land drives ikke avskoging av storskala landbruk, men av fattigdom og mangel på levedyktige alternativer. For disse bøndene kan det være kostbart, komplisert eller rett og slett utenfor rekkevidde å etterleve EUDR.

Ta Etiopia som eksempel. Millioner av småbønder dyrker kaffe der, ofte sammen med innfødte treslag og omsettes  gjennom uformelle, fragmenterte forsyningskjeder. Å bevise at kaffen deres oppfyller EUs kriterier for avskoging er en logistisk og økonomisk utfordring. Likevel står mye på spill. Kaffe utgjør en tredjedel av Etiopias totale eksport – og 30 % av dette går til EU. I noen produksjonsland er opptil en fjerdedel av befolkningen avhengig av kaffe som inntektskilde. Å miste tilgang til EU-markedet ville være katastrofalt.

Regelverket tar ikke direkte tak i de strukturelle problemene bak avskoging – som usikkerhet rundt landrettigheter, ulikhet eller mangel på investeringer i distriktene. Uten støtte til småbøndene er det en reell risiko for at velmente tiltak kan slå feil og øke gapet mellom de som kan etterleve reglene og de som ikke kan.

Og mer grunnleggende – er dette nok en skyldbasert strategi fra det globale nord? Tross alt var det de samme landene som nå håndhever disse standardene, som i utgangspunktet forårsaket klimakrisen, og bygde rikdom gjennom århundrer med uholdbar vekst. Nå skaper de barrierer for de i det globale sør som bare prøver å utvikle seg – akkurat som det globale nord en gang gjorde.

Strategier som EUDR vil bare fungere hvis de støttes av seriøse investeringer. Hvis småbøndene forventes å hoppe over de samme utvinningsbaserte utviklingsveiene som andre fulgte, trenger de finansiering, teknisk støtte og langsiktige partnerskap for å få det til. Uten det risikerer vi å bytte ut én form for urettferdighet med en annen.

Det globale kaffemarkedet er allerede sårbart. Prisene svinger. Klimaendringer påvirker avlingene. Kostnadene for innsatsfaktorer øker. Hvis tilgangen til viktige markeder blir vanskeligere, kan flere produsenter gi opp kaffeproduksjon helt. Å stoppe avskoging er avgjørende – men det må gjøres på en måte som inkluderer, ikke ekskluderer, menneskene som dyrker kaffen vi alle er avhengige av.